Søndag før Pinsedag

Publisert den av Jens-Chr

Søndagens andakt fra pastor Beatrice Johansson.

Søndag før pinsedag

ET NYTT LIV STYRT AV GUD

Prekentekst Apostlenes gjerninger 26, 1-3 20-29 Lesetekster Åp 21, 22 -27 Joh 3,16 -21
Innledning.
Mørke og natt er mest kjent som vanskelige øyeblikk med utfordringer, smerte eller tap i våre
liv. Imidlertid er ikke alle mørke øyeblikk helt negative, uten noe positivt. Når vi opplever
mørke og vanskeligheter i livet, kan det faktisk være en livsendrende opplevelse for oss eller
andre rundt oss. Mørke kan endre våre perspektiver, gjøre oss sterkere og endre eller gjøre
målene våre tydeligere.
Paulus er en berømt apostel gjennom sine brev og misjonsreiser. Teksten i dag handler om
Paulus forsvar foran kong Agrippa. Paulus hadde kommet tilbake til Jerusalem etter å ha
fullført sin tredje misjonsreise. Han ble beskyldt for å lære alle overalt slikt som er imot
jødenes lov. Til forsvar forklarer han livet sitt før og etter opplevelsen med Jesus. Han utvider
også målet med sitt oppdrag som han mottok fra Jesus, og hvordan han til enhver tid holdt
det. I dagens preken vil jeg gjerne lage en oversikt over Paulus liv og tjeneste som inkluderer
fengsel blant andre vanskeligheter. Hva lærer vi av Paulus’ liv og tjeneste for Gud?
La Gud forme dine mål i livet.
Historien om apostelen Paulus sin opplevelse med Jesus er fascinerende. Paulus, som var
kjent som Saul før opplevelsen, hadde som mål og et oppdrag å forfølge alle kristne. Kristne
ble forfulgt for å motvirke og hindre at deres nye religion spredde seg raskt, spesielt etter
Jesu oppstandelse. Etter denne sterke opplevelsen med Jesus fikk Paulus lys fra Gud og et
nytt mål i livet, å forkynne det gode budskap for hedningefolk og konger og for Israels folk
(Apg 9,15). Paulus ble sterk og lidenskapelig opptatt av sitt nye mål. Han er faktisk den
største misjonæren vi leser om i bibelsk tid. Han startet kirker og hus felleskap som kan ha
blitt til kirker senere. Under misjonsreiser skrev Paulus mange brev, noen ganger mens han
var i fengsel.
En av de fremragende tingene ved Paulus er måten han lyttet til Gud og ble ledet av Den
hellige ånd. I Antiokia, for eksempel, mens de troende ba og faste, åpenbarte den hellige ånd
for dem at Paulus og Barnabas skulle tas ut for den oppgaven Gud hadde kalt dem til. Dette
resulterte i Paulus sin første misjonsreise med Barnabas. Da nevner Paulus ofte Den hellige
ånds veiledning på sine reiser. Bønn var også en kilde til kraft og styrke som hjalp Paulus og
hans følgesvenner til å utføre sitt oppdrag og oppfylle sine mål.
I hverdagen har vi mål og beslutninger vi støtter og kjemper for. Enten er de våre mål for
livet, eller så er de store avgjørelser i våre liv, familier, jobber, kirker og så videre. Hvor mye
lar vi Gud forme disse målene eller beslutningene? Hvor mye påvirker bønn våre daglige
avgjørelser og mål i de forskjellige områdene av livet vårt? Lytter vi virkelig til Den hellige ånd
for å lede våre skritt, eller lar vi bare tankesett, følelser og andre påvirkninger lede oss?
Reisen er ikke alltid jevn, men ros Gud til enhver tid.
Da Paulus begynte med sitt nye mål om å forkynne om Kristus i synagogene i Damaskus, ble
han møtt med mistenksomhet og motstand på grunn av sin fortid. Senere i sine oppdrag sto
Paulus alltid overfor faren for å bli drept nesten i alle byer, spesielt av sine jødekolleger som
protesterte mot hans nye mål og oppdrag. Ved flere anledninger ble Paulus fengslet, noen
ganger i flere år, men han var ikke skyldig i anklagene. En gang ble Paulus og Silas banket
hardt og kastet i fengsel i Filippi. Paulus hadde drevet ut en ånd fra en slavejente som ble
brukt av sine herrer til å tjene penger.
Denne mørke smertefulle natten hindret imidlertid ikke Paulus og Silas i å prise Gud og gjøre
Kristus kjent. De ble en kilde til håp for de andre fangene, som lyttet til dem da de sang og
priste Gud. Gud hørte deres bønner, alle dørene til fengselet ble åpnet på en gang, og
lenkene falt av fangene. Gjennom denne hendelsen ga Gud Paulus og Silas muligheten til å
gjøre Kristus kjent for fangevokteren og hans familie. Om morgenen ble Paulus og Silas løslatt
fra fengsel.
Vi har også opplevd mørke smertefulle netter i livet mange ganger. Corona tid er blant andre
utfordringer i de mørke øyeblikkene vi opplever nå. Det er ikke lett å stå på mens vi står
overfor utfordringer. Historien om Paulus hjelper oss å se at det er mulig at noe godt kommer
fra våre mørke opplevelser så lenge vi holder oss til målene som er formet av Gud i våre liv.
Stå på, gi aldri opp målene dine. I alle sine utfordringer og mørke øyeblikk forble Paulus på
løp, han sluttet ikke før han avsluttet løpet. «Men for meg er ikke liv eller død verdt å
snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om
evangeliet om Guds nåde» (Apg 20,24).

Preken for 2. søndag i påskehøytiden

Publisert den av Jens-Chr

Her kommer søndagens tale og den er skrevet ev Gunnar Bradley. Klikk på lenken hvis du vil laste ned talen eller så kan du lese den nedenfor her.

2. søndag i påsketiden

Prekentekst: Joh. 20,19-31

I denne skriftlige hilsenen har jeg valgt å kommentere litt om hver av de tekstavsnittene i dette innholdsrike halve kapitlet som er dagens tekst.

Jeg sitter med 2 ulike bibler foran meg. Overskriftene på avsnittene er ulike i disse oversettelsene. Det første som dekker versene 19-23 er:

«Apostlene får oppdraget sitt» / «Jesus viser seg for disiplene»

I tekstavsnittet møter vi disiplene bak låste dører i frykt for folket. Da kom Jesus og stod midt iblant dem. Rammen rundt hendelsen er viktig å ha med, likeså apostlenes oppdrag, men mitt fokus er, og vil alltid være Jesus.

«Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.

Hva sa Jesus, og hva gjorde han?

Han talte profetisk, som er: «Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.» (1.Kor.14,3). Det greske ordet for ‘formaning’ blir i Bibelen også oversatt med oppmuntring (Hebr.3,13).

Er det vanskelig å tale profetisk, slik Bibelen sier? Nei, det er så enkelt som Jesus gjorde det. Midt i disiplenes frykt kommer han til dem med sin profetiske hilsen til oppbyggelse, oppmuntring og trøst: «Fred være med dere!»

Så viser han dem sine sårmerkede hender og sin side. All tvil ryddes av veien. Mannen som plutselig stod inne i det avlåste rommet, var Jesus. Så kommer fortsettelsen av oppbyggelsen, oppmuntringen og trøsten: «Fred være med dere! Som Faderen har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»

Oppdraget var gitt, og i vers 23 ser vi også at tjenesten Jesus gav, ikke bare skal inneholde at Gud tilgir syndere, men vi skal også ha det samme tilgivende sinn.

Ingen disippel skal gå i egen kraftesløshet. Vers 22 er viktig for meg. Som ganske nyfrelst var jeg på et møte i ‘Full Gospel Business Men’s Fellowship’. En engelsk forkynner inviterte opp på scenen, de som ville bli døpt i Den Hellige Ånd. Det ble trangt om plassen. Forbedere ba med håndspåleggelse, og suset av lovprisning til Gud på fremmed tungemål fylte scenen. Men en oversett og skuffet Gunnar, tok på seg et smil og gikk ned fra scenen og reiste hjem. I min fortvilelse ba jeg: ‘Gud, gi meg et ord fra deg.’ Så åpnet jeg Bibelen og øynene falt på vers 22 «Han åndet på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!» Jeg grunnet på ordet og tenkte at der fikk disiplene Den Hellige Ånd, men de talte ikke i tunger da. Jeg takket Gud for

ordet, og la meg til å sove i forvissning om at jeg hadde tatt imot Den Hellige Ånd. Gud er god, han så at jeg ikke kunne klare en tørketid, så neste dag da vi, 4-5 ungdommer ba sammen, fyltes hjertet med en usigelig glede og takken til Gud som jeg uttrykte på norsk gled over i lovprisning i fremmede tunger.

«Ta imot den Hellige Ånd!» Dette er ord Jesus sier i oppdraget til disiplene. De skal ikke gå alene. De skal ikke gå kraftesløse.

«Salige er de som tror» (vers 24-29) «For at dere skal tro at Jesus er Kristus» (vers 30-31) / «Tvileren Tomas» (vers 24-31)

Ja, jeg må innrømme at jeg alt for mye har vært opptatt av tvileren Tomas og ordene «Vær ikke mer vanntro», «fordi du har sett meg» og «salig er de som ikke har sett, og likevel tror».

Ifølge Google betyr ordet vanntro «tvil, skepsis, å være ikke-troende i motsetning til troende». Tvil og skepsis er vel noe som kan komme opp i tankene hos enhver av oss, så vi fordømmer ikke Tomas sin holdning, men legger vekt på hvordan Jesus møter ham. All tvil og skepsis forsvinner i møtet med Jesus. Og Tomas sitt gjensvar blir «Min Herre og min Gud!»

Jesus viste Tomas sine sårmerker fra Golgata. Dette er min trøst, Jesus hadde sårmerkene etter oppstandelsen. Merkene fra Golgata som Jesus fikk for din og min, ja for hele verdens skyld. Ca. 700 år før Golgata, profeterte Jesaja og sa «Jeg kan ikke glemme deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» (Jes. 49,15-16)

Og hver gang han ser sårmerkene i sine hender, husker han på deg og meg. Bedre forbeder finner du ingen steder.

Far, «Jeg ber for dem som du har gitt meg, for de er dine.» (Joh.17,9)

«Men fordi Han forblir til evig tid, har han et uforgjengelig prestedømme. Derfor har han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» (Hebr.7,24-25)

Du ga meg alt, all min skyld er betalt, mine synder ble båret av deg. Ord blir for små, hvem kan fullt ut forstå hvilken godhet du øste på meg.

Gi meg Jesus, bare Jesus. En uendelig kjærlighet ufattelig dyp og bred. Gi meg Jesus, bare Jesus. Ingen andre er lik deg Jesus.